Hvorfor Rumi?

Jeg er ikke kristen, jøde, zoroaster eller muslim.
Jeg er ikke fra øst eller vest, eller fra land eller sjø.
Ikke fra naturen eller himmelen.
Jeg er litt av alt og alt er litt av meg.

– Verdenspoeten Mawlana Jalal-al-din Rumi (1207 – 1273)

I 2007, det samme året UNESCO feiret 800-årsjubileet for verdenspoeten Mawlana Jalal-al-din Rumis fødsel, så Rumifestivalen dagens lys i Oslo. I 2017 feirer vi den niende festivalen i rekken.

Festivalen er et møtepunkt mellom tradisjon og samtid, mellom øst og nord, og mellom ulike kunstarter. Alt i tråd med Rumis tanker om likhet og forbindelser mellom forskjellige kulturer, religiøse tradisjoner og folkeslag.

Rumi ble født 1207 i Balkh i nåtidens Afghanistan, da en by i det gamle Persia. Han tilbragte det meste av sitt liv i Tyrkia hvor han også døde i 1273. Tilnavnet Rumi (som betyr fra Rom) kommer av tilknytningen til denne delen av verden, det gamle Øst-Romerriket/Bysants. Rumi var en sufi, en islamsk mystiker, og skrev poesi og beretninger med en tematikk og et innhold som siden har gjort ham kjent som kjærlighetens dikter. Han er også opphavet til den sufistiske Mevlevi-ordenen, også kjent som de dansende dervisjer.

Sentralt i hans lære og diktning var læren om enhet og felleskap med en kjærlig Gud, som mennesket hadde blitt adskilt fra, samt lengselen om en gjenforening med tilværelsens opprinnelse. Rumis lære er at kjærlighet er den primære kraften i Universet, og han så ikke på de ulike religionene som motsetninger, men uttrykk for den samme sannheten.

I vår tid hvor det fokuseres på polaritetene mellom de ulike verdensreligionene og kulturene, er Rumis budskap viktigere enn noensinne. Med Rumis visjon og diktning som springbrett samler Rumifestivalen kulturer, religioner, kunstarter og tradisjoner i et lekent samspill som feirer det som er felles og mennesklig, det som binder oss alle sammen. Uansett.

Vel møtt til den 9. Rumifestivalen!